Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Satte barna høyest

Da barna trengte et sted å henge ut med venner, ble loftet gjort om til stue. Store takvinduer har gjort toppetasjen til en favoritt.

Lofts­eta­sjen var egent­lig et gøy­alt sted å være. Her fan­tes bord­ten­nis­bord, klatre­vegg og lego­land. Det var et sted for lek, men ikke for å bo.

Savnet sted å møtes

Da Anders Hau­ke­nes og Hed­da (beg­ge 45) flyt­tet inn i huset på Nord­strand for snart ti år siden, viss­te de at det fan­tes mulig­he­ter for å omre­gu­le­re og byg­ge om topp­e­ta­sjen til pri­mær­rom. Nå som de var blitt fem i fami­li­en, og jen­te­ne i ferd med å bli ung­dom­mer, var tiden inne for å få noe gjort.

– Den beda­ge­li­ge delen av meg sa at det fun­ger­te fint som det var. Sam­ti­dig begyn­te sav­net av en loft­s­tue å mel­de seg. Eldste­dat­te­ren tok ald­ri med seg ven­ner hjem, de møt­tes all­tid hos noen and­re, sier Anders.

– Et i‑landsfenomen så klart, men vi vil jo at det­te skal være et åpent hus, et sosi­alt sted. Det er let­te­re å føl­ge med nå, og det kjen­nes trygt å vite om ven­ne­ne deres. Nå der­imot, vet vi ald­ri hvor man­ge som kom­mer til mid­dag.

LES OGSÅ: Lyse utsik­ter fra lof­tet

Artik­ke­len fort­set­ter etter bil­det.

Loft for barna på Nordstrand
Huset ble byg­get som ene­bo­lig i 1920, byg­get på i leng­de- og bred­de­ret­ning på 80-tal­let i for­bin­del­se med omre­gu­le­ring til tomanns­bo­lig. I dag er første­eta­sjen utleie­sek­sjon, mens fami­li­en bor i and­re og tred­je eta­sje. Reno­va­sjo­nen har ført til enkel­te fasade­end­rin­ger: Vin­dus­fla­te­ne har blitt fle­re og stør­re. Etter­som tonne­vis med lei­re ble fjer­net, ble belast­nin­gen på husets kon­struk­sjon mind­re slik at de let­te tak­pla­te­ne kun­ne erstat­tes med tyng­re tak­stein.

Vurderte flere alternativer

Det var ikke opp­lagt hvor­dan lof­tet skul­le utnyt­tes best. Kun­ne det byg­ges ut? Var det kan­skje mulig å få til en tak­ter­ras­se?

– Takopp­lett, eller kar­na­pper, var uak­tu­elt for­di møne- og gesims­høy­de alle­re­de var mak­set ut. Vi fikk imid­ler­tid arki­tek­ten til å teg­ne inn en ter­ras­se mot vest, men så at det tok for mye plass fra selve lots­stu­en. Det var da vi kon­tak­tet VELUX for hjelp.

Selve loft­s­tu­en er det førs­te rom­met du kom­mer opp til – et stort åpent volum med et digert vin­dus­felt, bestå­en­de av tre dob­le tak­vin­du­er. Her fin­nes det en sofa­krok og en tv-sone som ennå ikke er møb­lert. I til­legg er det mye gulv­plass, et slags flek­si­belt fri­are­al. Her oppe kan man­ge barn og unge sam­les, til sosi­alt sam­vær eller til film­kveld. Borten­for stu­en har Live (12) og Guro (14) hvert sitt rom. Mik­kels (5) rom er i mot­satt ende. I til­legg har fami­li­en byg­get et eks­tra gjeste­rom og et bad.

LES OGSÅ: Fami­lie­venn­lig arki­tekt­hus i Tøns­berg

Artik­ke­len fort­set­ter etter bilde­ka­ru­sel­len.

Noe rimelig, noe dyrt

Bygge­pe­rioden var­te i ni måne­der. Da sov hele gjen­gen på sam­me rom i eta­sjen under.

– Mik­kel syn­tes det var hyg­ge­lig, og jeg syn­tes også det var litt greit. Men vi voks­ne ble mye mind­re til­gjen­ge­li­ge enn det bar­na øns­ket. Den sto­re tv-en er pre­mi­en for at de holdt ut.

Da fami­li­en først had­de bestemt seg for å reno­ve­re, gjor­de de det fullt og helt. Gul­vet hører for eksem­pel til high-end-seg­men­tet. Sam­ti­dig holdt de utgif­te­ne nede ved å ta i et tak selv. Anders har selv revet veg­ger og him­ling, sugd ut stubb­loft­lei­re, kjørt turer til gjen­bruks­sta­sjo­nen og lagt gulv – til og med på badet.

– Jeg var nok naiv litt med tan­ke på hvor mye jobb det var.

LES OGSÅ: Ver­di­en av dags­lys

Vindu og balkong i ett

Men i den and­re enden ven­tet gevins­ten: en eta­sje vel­sig­net med bløtt dags­lys og en utsikt som gjør at blik­ket for­ta­per seg i vaien­de tre­top­per, blin­ken­de fjord­speil og blå­nen­de høyde­drag.

På var­me dager kan tak­vin­du­ene i stu­en åpnes og ska­pe et slags ute­rom. Model­len VELUX Cabrio består av to vin­du­er, der det øvers­te åpnes på van­lig vis, mens det neders­te sky­ves utover og spil­ler ut et rekk­verk på beg­ge sider. I et par hånd­ven­din­ger har man alt­så en tak­bal­kong i for­len­gel­sen av stu­en.

Bal­kong­løs­nin­gen var egent­lig ikke hoved­sa­ken for oss. Den ble mer som en luk­su­riøs add-on, en bonus, sier Anders.

Artik­ke­len fort­set­ter etter bil­det.

I loft­s­tu­en strøm­mer dags­ly­set inn gjen­nom et raust, vest­vendt vin­dus­felt, bestå­en­de av tre vin­du­er av typen VELUX Cabrio. I enden av eta­sjen har Live (12) og Guro (14) hvert sitt rom.

Trakk vindusflatene ned

Fami­li­ens øns­ke var pri­mært å dyr­ke dags­ly­set og utsik­ten. På det gam­le lof­tet var vin­du­ene, fra VELUX de også, plas­sert høy­ere oppe på grunn av de høye, inn­truk­ne kne­veg­ge­ne.

Utsy­net var alle­re­de upå­kla­ge­lig – for de voks­ne. Bar­na så bare him­mel.

– Du måt­te være over 180 for å kun­ne se ut. Bar­na måt­te stå på en kas­se for å opp­le­ve den fan­tas­tis­ke utsik­ten.

Der­for gjaldt å trek­ke vin­dus­fla­te­ne len­ger ned. For å få til det, måt­te kne­veg­ge­ne flyt­tes len­ger ut. Det var ikke et gjør-det-selv-pro­sjekt. For å sky­ve på kne­veg­ge­ne, måt­te selve husets bæring veks­les ut.

Det inne­bæ­rer sta­tis­ke under­sø­kel­ser, kran­bil, tun­ge metall­bjel­ker og seks-sju mann i arbeid.

Så hvil­ken effekt har de nye vin­du­ene på loft­s­tu­en?

– De har alt å si! Vi har fått mer lys, mer utsikt… og mer gulv!

Og bar­na kan tit­te ut av vin­du­ene, og skue ut over fjord­en, Nes­odd­lan­det og åse­ne i det fjer­ne. Helt uten å stå på en kas­se.

Del, , Google Plus, Pinterest,