Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Huset med rom for små og store

Utenpå er huset laget på terrengets premisser. Innendørs er det familiens trivsel som teller. Og i arkitektens hjem ligger det en tanke bak den minste detalj.

Niklas Hart

Arki­tekt Tho­mas And­re Olsen Nes­heim er en fami­lie­kjær og sosi­al kar. Med svi­ger­for­eld­re­ne som nabo­er i gene­ra­sjons­bo­li­gen, samt for­eld­re og søs­ken som sta­dig stik­ker inn­om, har huset blitt et vik­tig møte­sted for stor­fa­mi­li­en.

– Ved å vel­ge å bo sam­men, må du også bli vant til en del inn­treng­ning, sier Tho­mas.

Huset har både med åpne løs­nin­ger for å være sosi­al, men også rom, kri­ker og kro­ker hvor man kan trek­ke seg til­ba­ke når det trengs.

– Vi har laget et sted som ikke bare er for oss, men også for stor­fa­mi­li­en. Fami­li­en min er spredt, men her har vi plass og rom til å møtes, sier Tho­mas.

Artik­ke­len fort­set­ter etter bil­det.

Lyset er vik­tig i arki­tekt Tho­mas And­re Olsen Nes­heims hus. Tak­vin­du­er fra Velux slip­per dags­ly­set inn i entre­en.

Det vennlige huset

Had­de huset til Tho­mas og fami­li­en hatt en per­son­lig­het, vil­le hen­syns­full, venn­lig og raus vært beskri­ven­de.

Gene­ra­sjons­bo­li­gen han har byg­get med ekte­fel­len Mar­te Schøn­ning Stu­re og svi­ger­for­eld­re­ne, er utfor­met slik at både fami­lie­liv og pri­vat­liv iva­re­tas.

Med beste­for­eld­re rett ved siden av, har bar­na Nora (3) og Her­man (1) all­tid voks­ne til ste­de.

– Det er fint å gå tørr­skodd over til beste­for­eld­re­ne. Men når man bor så tett, er det også bra å ha ste­der man ikke synes, sier Tho­mas.

Fami­li­en min er spredt, men her har vi plass og rom til å møtes

Huset består av to boen­he­ter med et atri­um mel­lom seg. Boli­gen føy­er seg dis­kret inn i kyst­ter­ren­get. Fra sjø­en er huset svært vans­ke­lig å få øye på, selv om det har strand­lin­je.

Mens nabo­enes hus synes godt i hvitt, går huset til arki­tek­ten og fami­li­en omtrent i ett med ter­ren­get i sort­brun far­ge.

Til og med taket spil­ler på lag med natu­ren. Når den sed­van­li­ge sør­vest-vin­den kom­mer, sør­ger det aero­dy­na­misk for­me­de taket for at vin­den ikke møter mot­stand, men fin­ner en lett vei over taket til Tho­mas og fami­li­en.

LES OGSÅ: Lyst og luf­tig over Oslo

Bringer lys og natur inn

Fra det sto­re stue­vin­du­et ser man ned­over mot sjø, våt­marks­om­rå­de og Tøns­berg by med Slotts­fjel­let i det fjer­ne.

Plas­se­rin­gen av vin­du­er i den arki­tekt­teg­ne­de boli­gen er nøye tenkt ut, akku­rat som alt annet i huset.

– Vi har valgt et hus med sto­re, åpne fel­les­rom. Sto­re vin­du­er sør­ger for at lyset og natu­ren brin­ges inn, for­tel­ler arki­tek­ten.

Men plas­se­rin­gen av vin­du­ene sør­ger også for at både svi­ger­for­eld­re og Tho­mas sin gjeng, ikke har direk­te inn­syn til hver­and­re.

Sto­re vin­du­er sør­ger for at lyset og natu­ren brin­ges inn

For å slip­pe lyset inn i alle rom, har huset vin­du­er for fla­te tak i entre­en og på leke­rom­met.

– Hvor­for valg­te du vin­du­er for fla­te tak fra VELUX?

– Arki­tek­ter vel­ger ofte VELUX. Tak­vin­du­ene er av god kva­li­tet. De har en enkel inn­byg­ging, og er tryg­ge og fine. VELUX vin­du­er for fla­te tak kan åpnes og har også mulig­het for å mon­te­re sol­skjerm­ing, sier Tho­mas.

Artik­ke­len fort­set­ter etter bilde­ka­ru­sel­len.

Smarte løsninger

– Vi har hatt fokus på å bru­ke res­sur­se­ne på et godt, pus­ten­de råbygg med høy­de under taket og god ven­ti­la­sjon, for­tel­ler Tho­mas.

De fine og smar­te løs­nin­ge­ne innen­dørs er for en stor del laget av rime­li­ge mate­ria­ler.

– Vi arki­tek­ter bru­ker ofte mye finér, men det er vans­ke­lig å bear­bei­de den. Vi har valgt å bru­ke gips. Det fine med malt gips er at den spil­ler på lag med tre, slik som i de bæren­de og syn­li­ge kon­struk­sjo­ne­ne i taket, sier Tho­mas.

Han vet hvor­dan han skal bru­ke de uli­ke mate­ria­le­ne, for Tho­mas er ikke bare en arki­tekt som teg­ner løs­nin­ger. Han for­mer, ska­per og utfø­rer også løs­nin­ge­ne selv. Blant dem er spe­sial­lag­de skyve­dører, vak­re og sam­ti­dig prak­tis­ke, og med lyd­dem­pen­de ele­men­ter. Det pas­ser fint i et hus med små barn og hyp­pig besøk. 

Huset blen­der ikke bare inn i ter­ren­get ute. Far­ge­ne som er valgt innen­dørs, spil­ler på lag med far­ge­ne i uten­dørs.

LES OGSÅ: Arki­tekt­teg­net for dags­lys

Naturvennlig hjem

Tho­mas er opp­tatt av at boli­gen skal være mest mulig miljø­venn­lig. Energi­øko­no­mi­se­ring er vik­tig.

– Gjen­nom ett år bru­ker vi mer strøm på å avkjø­le boli­gen, enn å var­me den opp. VELUX tak­vin­du­ene er smar­te for­di de slip­per inn lys sam­ti­dig som de dem­per opp­var­ming fra solen, for­tel­ler Tho­mas.

Jeg er stor til­hen­ger av å dele, både rom og ting

Gene­ra­sjons­bo­li­gen gjør det enkelt å dele mer på utstyr. Noe som er både prak­tisk, rime­li­ge­re og miljø­venn­lig.

– Jeg er stor til­hen­ger av å dele, både rom og ting. Nå tren­ger vi ikke dob­belt opp med hage­ut­styr og to gress­klip­pe­re, for eksem­pel.

Artik­ke­len fort­set­ter etter bilde­ka­ru­sel­len.

Lekne løsninger

Bar­na Nora og Her­man har hvert sitt rom, men i til­legg har de et leke­rom og hems hvor lego­klos­se­ne kan lig­ge utover gul­vet uten å irri­te­re de voks­ne.

– Det var ikke noe øns­ke fra oss at bar­na måt­te hol­de lekin­gen til rom­met sitt. Men det er jo sam­ti­dig prak­tisk å ikke ha masse­vis av leker i stua, sier Tho­mas.

Leke­rom­met og hem­sen er bar­nas dome­ne, og voks­ne som vil være med, må vær­så­god fin­ne seg i å bøye seg ned og krab­be med inn.

Det vil si: Leke­rom­met er ikke et van­lig rom. For i huset fin­ner du det som kal­les «Nooks and Cran­nies», eller kri­ker og kro­ker på norsk. Kro­ke­ne fin­ner du igjen fle­re ste­der i huset, blant annet en svært så popu­lær lese­krok i stua, og på leke­rom­met til bar­na.

Vei­en til leke­rom­met går opp en samba­trapp.  Her­fra kan du krab­be vide­re inn i en fin leke- og lese­krok. Fra taket strøm­mer dags­lys ned gjen­nom et VELUX tak­vin­du, noe som gjør kryp­in­net til et lyst og fint sted å være.

INSPIRASJON: Fra råloft til lek­ker lofts­lei­lig­het

Plass til skriblerier

Godt syn­lig i spise­stua, har en tav­le fått plass. Her skrib­les og teg­nes det av alle som vil. Skrib­le­ri­er har all­tid vært vik­tig i arki­tek­tens liv.

– Jeg har all­tid teg­net, men skjøn­te nok ikke at jeg var opp­tatt av arki­tek­tur før jeg begyn­te å for­dy­pe meg i det, sier Tho­mas.

Helt siden han var liten gutt, var Tho­mas ivrig med tegne­blok­ken. Han var opp­tatt av form og kon­tras­ter, og i ten­åre­ne var han spe­si­elt glad i å teg­ne hus og byg­nin­ger. Tho­mas ble så god at folk begyn­te å leie han til å teg­ne hus for dem. Det førs­te opp­dra­get gjor­de han alle­re­de som 19-åring.

Alli­ke­vel: Det var pilot han had­de bestemt seg for å bli, akku­rat som sin far.

Artik­ke­len fort­set­ter etter bil­det.

ARKITEKTTEGNET OG NABOVENNLIG: Gene­ra­sjons­bo­li­gen spil­ler på lag med ter­ren­get og sik­rer nabo­en bak sjø­ut­sikt.

Fra pilot til arkitekt

I fle­re år var Tho­mas fly­kap­tein i et sel­skap som gjør buis­ness-fligh­ter i inn- og utland. Han triv­des godt og lik­te de nøye ruti­ne­ne som inn­gikk i job­ben.

En beten­nel­se i øyet og fryk­ten for at det­te kun­ne bli slut­ten på pilot­kar­rie­ren, fikk Tho­mas inn på arki­tektspo­ret. Han søk­te på Ber­gen arki­tekt­høg­sko­le, en sko­le som er er vel­dig kunst­ne­risk, iføl­ge Tho­mas.

– Jeg tok ste­get inn i en annen ver­den. Tan­ken var å prø­ve ett år, men da jeg star­tet så syn­tes jeg det var så gøy, for­tel­ler han.

Arki­tek­ter har nok en annen måte å se omgi­vel­se­ne på

I dag job­ber Tho­mas hos Spir arki­tek­ter. Med 35 ansat­te er sel­ska­pet en stor aktør i Tøns­bergs-områ­det.

– Arki­tek­ter har nok en annen måte å se omgi­vel­se­ne på. Vi er eks­tremt vik­ti­ge når det kom­mer til byut­vik­ling, sier han.

I job­ben bru­ker han hjem­met sitt til å vise kun­der spen­nen­de løs­nin­ger og gi dem nye ide­er.

– Som arki­tekt er det bra å vise fram en per­son­lig­het, leken­het og vil­jen til å prø­ve ting, nye mate­ria­ler og løs­nin­ger, mener Tho­mas.

LES OGSÅ: Lys fra oven – løs­nin­ger med tak­vin­du­er for flatt tak

Mange hensyn å ta

Tom­ta huset lig­ger på, lå helt inn­til søs­te­rens bolig i man­ge år. Så Tho­mas viss­te godt om ste­det.

I 2015 ble tom­ta lagt ut for salg. Sel­ge­ren vil­le ikke sel­ge til hvem som helst. I og med at tom­ta lå mel­lom sel­ge­rens hus og sjø­en, var det vik­tig at kjø­per tok hen­syn til blant annet utsikt.

Det ble en bud­run­de uten­om det van­li­ge. At Tho­mas var arki­tekt og had­de pla­ner som falt i smak hos sel­ge­ren, slo hel­dig ut.

Fra selgerens/naboens hus er det ikke lett å se boli­gen til Tho­mas og fami­li­en. Gara­sjen har ple­nen til nabo­en over, og taket på arki­tek­tens hus, er som en for­len­gel­se av skrå­nin­gen ned mot strand­kan­ten.

Man­ge øns­ker ble flet­tet sam­men

I ett og et halvt år plan­la Tho­mas det nye huset.

– Ved sto­re beslut­nin­ger i livet, føl­ger vi mage­fø­lel­sen. Hele huset er et resul­tat av den, for­tel­ler han.

I plan­leg­gin­gen var det man­ge gode ide­er som skul­le set­tes sam­men til ett kon­sept.

– Jeg måt­te også ta hen­syn til øns­ker fra Mar­te og svi­ger­for­eld­re­ne mine. Man­ge øns­ker ble flet­tet sam­men, sier arki­tek­ten.

Byg­gin­gen ble gjort på 18 måne­der.

– Nå bor vi oss inn i huset. Jeg reg­ner med at det kom­mer til å ta noen år før alt er kom­plett, sier Tho­mas.

Del, , Google Plus, Pinterest,