Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Gode utsikter

Pus på to måneder er i sitt ess hjemme hos arkitekt Mikal Hafsahl og hans syv år gamle sønn Teo.

Her er det god plass til både to- og fir­bein­te i fami­li­en. Foto: Niklas Hart

Med ball­net­ting for klat­ring i øvers­te eta­sje, vin­dus­glug­ger i bakke­høy­de i mel­lom­e­ta­sjen og mat­far lett til­gjen­ge­lig på kon­to­ret ved inn­gangs­par­ti­et, er det­te en boltre­plass for en leken katt­unge med halen rett i været.

Det gjel­der å til­pas­se seg livets end­rin­ger. Det er Mikal Haf­sahl opp­tatt av både som pri­vat­per­son og fag­mann.

Da et sam­livs­brudd før­te til behov for nytt hjem, kjøp­te han et gam­melt hus i Sand­nes med roms­lig tomt, og bod­de i huset mens han byg­de i hagen.

Det­te kan godt ha vært tide­nes kor­tes­te flytte­vei reg­net i meter, men en leng­re rei­se rent stil­mes­sig – end­rin­gen inne­bar å flyt­te fra et tra­di­sjo­nelt tre­hus til en høyst ukon­ven­sjo­nell bolig.

▲Trappe­lø­pet føl­ger tak­vin­du­enes plas­se­ring, og skil­ler entré, bad og sove­rom fra kon­tor­area­let. Foto: Niklas Hart.

Byg­nin­gen deles ver­ti­kalt av trappe­lø­pet som i to omgan­ger går fra førs­te eta­sje til sove­loft. Tode­lin­gen mar­ke­res ytter­li­ge­re, og syn­lig­gjø­res uten­fra, av vin­dus­fla­ter som går fra den ene siden av annen eta­sje via taket og ned på den and­re enden.

Slik blir det mye vak­kert dags­lys av – noe arki­tek­ten mer­ker spe­si­elt godt når mor­gen­so­len flom­mer inn på det åpne sove­rom­met hans øverst i huset. Blir det mot for­mod­ning for mye lys, er pla­nen å flyt­te ned til det nåvæ­ren­de gjeste­rom­met i førs­te eta­sje.

End­rin­ger av liten eller stor art, enten det er snakk om å flyt­te sen­gen noen eta­sjer eller for­and­re på hele plan­løs­nin­gen, er noe Mikal tar høy­de for når han teg­ner hus.

– Det er natur­lig at et hus end­res i løpet av en livs­tid, og det bør kun­ne gjø­res uten for sto­re grep. Her hjem­me hos oss kan for eksem­pel det åpne kon­tor­area­let for­vand­les til fle­re sove­rom der­som livs­si­tua­sjo­nen skul­le kre­ve det, sier han.

▲ I den ene enden av kon­to­ret står Mikals plate­sam­ling, som vit­ner om en stor musikk­in­ter­es­se. Foto: Niklas Hart.

Enn så len­ge leves det gode liv i luf­ti­ge omgi­vel­ser med så få veg­ger som mulig. I hoved­eta­sjen lig­ger stue og kjøk­ken uten and­re sone­mar­kø­rer enn uli­ke gulv­be­legg.

Gulv­par­ti­et i midt­en er i solid glass og lar lyset fra tak­vin­du­ene nå helt ned til førs­te eta­sje.

Å plas­se­re en solid ved­ovn på glass­gul­vet føles vågalt og lekent, og arki­tek­ten er ikke redd for å fin­ne uvan­li­ge løs­nin­ger.

– Jeg liker kli­en­ter som har mer ide­er og åpne sinn enn de har pen­ger. Da tvin­ges vi til å ten­ke anner­le­des, noe som gir ori­gi­na­le, smar­te resul­ta­ter, under­stre­ker han.

Mikals arki­tekt­kon­tor  i første­eta­sje. Utven­dig er veg­ger og tak kledd i kjerne­ved av furu. Foto: Niklas Hart.

Øko­no­mis­ke ram­mer resul­te­rer ofte i stan­dar­di­ser­te løs­nin­ger, men Sand­nes-arki­tek­ten under­stre­ker at ram­mer også kan åpne opp for uor­to­dok­se valg.

– Rime­li­ge løs­nin­ger kan gi en grov og robust atmo­sfæ­re, og være uven­te­de og mor­som­me.
Nye hus har ofte en høy grad av “inn­pak­ning”, der gro­ve­re under­lag gjem­mes.

Jeg har kan­skje blott­lagt deler som nor­malt sett had­de vært skjult, sier arki­tek­ten, og leg­ger til at han er svak for hus som leg­ger til ret­te for mang­fol­dig bruk, og er en robust ram­me der man kan put­te inn det som føles natur­lig.

– Jeg liker at huset god­tar en over­fylt kjøk­ken­benk og lego på stue­gul­vet!

Del, , Google Plus, Pinterest,